Carbon Centric fanger CO₂ fra røykgassen på anlegg som brenner avfall og biomasse. I dag, ved Rakkestad, går den fangede CO₂-en til industriell bruk. Det neste anlegget, Kirkenær, skal i stedet sende CO₂-en til permanent lagring dypt under bakken. Fordi biomassen tok opp CO₂ fra luften mens den vokste, blir resultatet at atmosfæren har mindre CO₂ enn før. Det kalles karbonfjerning, eller BECCS.
Det vi selger, er CDR-sertifikater: ett sertifikat er ett tonn CO₂ som er fjernet og lagret permanent, kontrollert av en uavhengig tredjepart. I dag selges de som forhåndskjøp, med levering når Kirkenær er i drift.
Er det mulig å fange CO₂ fra avfall og biomasse i denne skalaen?
Ja. Rakkestad CCU er i drift og fanger CO₂ fra røykgassen ved Østfold Energis avfallsforbrenningsanlegg. Teknologien er en aminbasert absorpsjonsprosess som har vært i industriell bruk i flere tiår, blant annet i gassbehandling. Det er ikke et pilotanlegg, men et fullskala kommersielt anlegg med kapasitet på 10 000 tonn per år. Du kan besøke det.
Hva er BECCS, og hva skiller det fra annen karbonfangst?
Karbonfangst og -lagring (CCS) betyr at CO₂ fanges fra en skorstein og lagres permanent i berggrunnen i stedet for å slippes ut. Brukes det på en fossil kilde, for eksempel en sementfabrikk, reduserer det utslippet. Det er viktig, men det fjerner ikke CO₂ som allerede er i atmosfæren. BECCS (Bio-Energy with Carbon Capture and Storage) er CCS på en biogen kilde: trevirke og annet organisk materiale som har tatt opp CO₂ fra luften mens det vokste. Når den CO₂-en fanges og lagres permanent, går regnestykket i minus. Atmosfæren har mindre CO₂ enn før. Det er dette som kalles karbonfjerning (CDR), og det er dette Carbon Centric bygger anleggene i Kirkenær og Skogn for.
Er ikke dette bare grønnvasking?
Vi forstår skepsisen. Karbonmarkedet er fullt av prosjekter som har levert lite eller ingenting, og av selskaper som har kalt seg «klimanøytrale» på tynt grunnlag. Vi gjør to ting for ikke å være en av dem. For det første selger vi bare fjerning som er målt med kalibrerte sensorer, rapportert i vår MRV-plattform og godkjent av en uavhengig revisor etter en anerkjent metodikk. Ingen kan kjøpe et sertifikat fra oss som ikke er verifisert. For det andre sier vi tydelig hva som er fanget i dag (Rakkestad, til industriell bruk) og hva som er forhåndskjøp av fremtidig fjerning (Kirkenær).
Forlenger ikke karbonfangst bare oljealderen?
Det er et rimelig spørsmål, fordi karbonfangst ofte omtales i samme åndedrag som olje og gass. Men karbonfangst brukes i praksis på to helt andre steder. Det ene er BECCS, altså fangst av biogen CO₂ fra trevirke og avfall, som gir karbonfjerning. Det andre er industri som ikke kan kutte utslippene sine på annen måte, det som kalles «hard to abate»: sementproduksjon, der det meste av CO₂-en kommer fra kalksteinen i seg selv og ikke fra energibruken, og avfallsforbrenning, der restavfallet må brennes uansett og plasten i det gir fossilt CO₂. Heidelberg Materials' sementfabrikk i Brevik og Hafslund Celsios avfallsanlegg på Klemetsrud i Oslo er begge eksempler på dette. Carbon Centric jobber utelukkende med bioenergi- og avfallsanlegg.
Prøvetaking av solvent ved Rakkestad-anlegget. Analysen er del av den løpende verifiseringen.
Hva er forskjellen på et CDR-sertifikat, en karbonkreditt og en klimakvote?
Ordene brukes om hverandre, så her er skillet vi holder oss til. En klimakvote (for eksempel i EUs kvotesystem, EU ETS) er en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO₂. Den fjerner ingenting. En karbonkreditt er et frivillig bevis på at ett tonn CO₂ er unngått eller fjernet et sted, og kvaliteten varierer enormt, fra skogprosjekter med usikker effekt til permanent geologisk lagring. Et CDR-sertifikat er den strengeste varianten av en karbonkreditt: ett tonn CO₂ som er fysisk fjernet fra atmosfæren og lagret permanent, verifisert av en uavhengig tredjepart. Det er dette Carbon Centric selger, fra prosjekter bygget for nettopp det, som Kirkenær og Skogn. Når vi sier «kreditt» på disse sidene, er det alltid et CDR-sertifikat vi mener.
Hva er MRV, og hvem verifiserer det?
MRV står for måling, rapportering og verifisering. Ved Rakkestad logger over 450 sensorer CO₂-konsentrasjon, temperatur, trykk og gjennomstrømning kontinuerlig, og dataene rapporteres automatisk til vår MRV-plattform. For karbonfjerning fra Kirkenær vil en uavhengig tredjepart, akkreditert etter en anerkjent metodikk for karbonfjerning, gjennomgå og godkjenne dataene før sertifikatene utstedes. Metodikken krever også dokumentasjon av hele kjeden, fra hvor biomassen kommer fra til at CO₂-en faktisk er injisert i lageret. Vi kan ikke utstede sertifikater vi ikke har dokumentasjon for.
Dere selger sertifikater for CO₂ som ikke er fanget ennå. Er det ærlig?
Ja, så lenge det sies tydelig, og det er standard praksis i CDR-markedet globalt. Det vi selger i dag, er forhåndskjøp av fremtidige sertifikater fra Kirkenær og Skogn. Kjøperen sikrer seg volum og bidrar til å finansiere byggingen av anleggene; uten slike avtaler blir ikke anleggene bygget. Sertifikatene leveres først etter at CO₂-en er fanget, lagret, dokumentert gjennom MRV og verifisert av tredjepart. Frem til da er det en kontraktsforpliktelse med leveringsfrist, ikke en påstand om at noe allerede er fjernet. Klarer vi ikke å levere, får kjøperen pengene tilbake. Nesten alle ledende CDR-prosjekter i verden finansieres på samme måte, se for eksempel cdr.fyi for en oversikt over markedet.
Er biomasse virkelig klimanøytralt?
Det er en legitim diskusjon, og svaret er nei, ikke automatisk. Det avhenger av hva som brennes og hvor det kommer fra. Anleggene vi bygger på, brenner restavfall og biomasse som ikke kan brukes til noe annet: restavfall som ellers måtte forbrennes uansett (Rakkestad), og treflis og rester fra skogbruk og industri (Kirkenær, Skogn). Vi bygger ikke fangst på anlegg som brenner jomfruelig skog. Restavfall inneholder også plast, som gir fossilt CO₂ når det brennes. Vi fanger den CO₂-en også, men bare den biogene andelen kan telle som karbonfjerning. Den fossile andelen er et redusert utslipp, og det holder vi strengt fra hverandre i regnskapet. Det er ikke perfekt, men det er målbart bedre enn å slippe alt ut.
Raymond Forbord justerer ventil ved Rakkestad CCU. Anlegget overvåkes og vedlikeholdes av Carbon Centrics eget driftsteam.
Hva skjer med CO₂-en etter at den er lagret? Kan den lekke ut?
Dette er ikke nytt i Norge. Equinor har lagret CO₂ i Utsira-formasjonen under Nordsjøen på Sleipner-feltet siden 1996, og på Snøhvit siden 2008, og har fulgt lagrene med seismiske undersøkelser hele veien. Northern Lights, som er lagringsdelen av Langskip, tok imot sin første CO₂ i august 2025 og injiserer den i sandstein 2 600 meter under havbunnen. Måten det fungerer på, er den samme som har holdt olje og gass på plass i millioner av år: CO₂-en pumpes ned som en tett væske i porøs sandstein, under et tykt lag med tett skifer som den ikke kan trenge gjennom. Med tiden fanges den i porene av kapillærkrefter, løses opp i saltvannet i formasjonen og blir tyngre enn vannet rundt, og en del reagerer med mineraler og blir til stein. Hvert steg gjør lagringen sikrere, ikke mindre sikker. Lageret overvåkes med seismikk og trykkmåling i brønnene, og operatøren har ansvar for det i tiår etter at injeksjonen er avsluttet. På Island, der Kalka-prosjektet vårt ligger, går det raskere: i basalt binder CO₂ seg til stein på to til fire år, dokumentert av CarbFix.
Hva er status nå? Skjer dette faktisk?
Ja, og 2025 var året det gikk fra planer til drift i Norge. Northern Lights, lagringsdelen av det statlige Langskip-prosjektet, tok imot og lagret sin første CO₂ i august 2025 og bygger nå ut kapasiteten til minst fem millioner tonn i året. Heidelberg Materials åpnet verdens første fullskala karbonfangstanlegg på en sementfabrikk i Brevik i juni 2025, med kapasitet på rundt 400 000 tonn i året, og CO₂-en skipes til Northern Lights. Hafslund Celsio startet byggingen av fangstanlegget på avfallsanlegget Klemetsrud i Oslo høsten 2025, med planlagt oppstart i 2029. Inherit Carbon Solutions leverte i 2026 de første verifiserte karbonfjerningssertifikatene i verden fra biogass, med lagring hos Northern Lights. I Sverige bygger Stockholm Exergi et BECCS-anlegg på 800 000 tonn i året med oppstart i 2028, og i Danmark bygger Ørsted fangst på to biomassekraftverk for lagring i Norge. I Nederland er Porthos-lageret utenfor Rotterdam under bygging, med første injeksjon nå ventet i 2027. Globalt telte Global CCS Institute 77 anlegg i drift høsten 2025. Og på regelverkssiden trådte EUs første sertifiseringsmetoder for permanent karbonfjerning, inkludert bio-CCS, i kraft i mai 2026. Carbon Centrics eget bidrag er Rakkestad i drift siden september 2025, og Kirkenær under utvikling med planlagt oppstart 2028. Denne listen er oppdatert september 2026.
Hvordan fungerer telleren på forsiden?
Tallet bygger på ekte data fra vår database over hva som fanges ved Rakkestad-anlegget. Selve totalen oppdateres når nye tall rapporteres inn, normalt noen ganger i døgnet. I mellomtiden beveger telleren seg jevnt fremover basert på gjennomsnittlig fangstrate, slik at du ser en realistisk projeksjon av hvor mye som fanges akkurat nå, ikke et tilfeldig tall. Merk at dette er CO₂ fanget til industriell bruk (CCU), ikke karbonfjerning. Det er alltid det faktisk rapporterte tallet som ligger til grunn for alt vi dokumenterer.
Snakk direkte med teamet vårt
Har du spørsmål vi ikke har besvart her, eller vil du se anlegget i Rakkestad med egne øyne? Vi er tilgjengelige.
Ta kontaktEkstern status og tall på denne siden er hentet fra aktørenes egne publiseringer og oppdatert september 2026. Finner du noe som er utdatert eller feil, si fra til oss.
Begrepene, forklart uten forkortelser
Karbonfangst, CCU, CCS, BECCS, CDR, klimakvoter og karbonkreditter blir ofte brukt som om de betydde det samme. Det gjør de ikke, og forskjellen er hele poenget. Her er ordene slik vi bruker dem, i alfabetisk rekkefølge.
Kravet om at karbonfjerningen ikke hadde skjedd uten at noen betalte for den. Et fangstanlegg på et bioenergiverk bygges ikke av seg selv; det finansieres av kjøpere av sertifikater. Derfor er forhåndskjøp så viktige.
Artikkel 6 i Parisavtalen lar land samarbeide om klimamål, blant annet ved at ett land betaler for utslippskutt eller fjerning i et annet og får det godskrevet. Enheten som overføres kalles en ITMO (Internationally Transferred Mitigation Outcome). Norge og Sveits har en pilotavtale om dette, og Carbon Centric leverer karbonfjerning fra Kirkenær inn i den, via Climeworks.
Bio-Energy with Carbon Capture and Storage: karbonfangst og permanent lagring på et anlegg som brenner biomasse. Fordi biomassen tok opp CO₂ fra luften mens den vokste, blir nettoresultatet at CO₂ fjernes fra atmosfæren. Kirkenær og Skogn er BECCS-prosjekter. I EUs regelverk brukes betegnelsen BioCCS.
Biomass Carbon Removal and Storage. En bredere samlebetegnelse enn BECCS, som dekker all karbonfjerning der biomasse er råstoffet, uavhengig av om det produseres energi. Fangst av CO₂ fra biogassproduksjon eller fra en papirfabrikk er BiCRS, men ikke nødvendigvis BECCS i streng forstand.
Biogen CO₂ kommer fra materiale som nylig var levende: trevirke, matavfall, papir. Denne CO₂-en var i atmosfæren for kort tid siden, og fanges og lagres den, er den fjernet. Fossil CO₂ kommer fra olje, gass og kull, og fra plast laget av disse. Fanges den, er utslippet redusert, men ingenting er fjernet. Restavfall inneholder begge deler, og et seriøst regnskap skiller dem.
Forkullet biomasse som blandes i jord eller byggematerialer, der karbonet blir liggende i hundrevis av år. En annen form for karbonfjerning enn BECCS, med kortere varighet enn geologisk lagring, men enklere å gjøre i liten skala. Biokull er én av de tre første metodene EU har godkjent under CRCF.
Carbon Centrics forretningsmodell: vi bygger, eier og drifter fangstanlegget selv, mens eieren av energianlegget fortsetter å eie og drifte kjelen og leverer røykgassen til oss. Industripartneren trenger verken kapital eller fangstkompetanse for å komme i gang.
Å skille CO₂ ut fra røykgass før den går ut skorsteinen. Hos oss skjer det med en aminbasert væske som binder CO₂ i én kolonne og slipper den igjen når den varmes opp i en annen. Karbonfangst sier ingenting om hva som skjer med CO₂-en etterpå; det er lagring eller bruk som avgjør klimaeffekten.
Carbon Capture and Storage: fangst av CO₂ og permanent lagring i berggrunnen, i praksis i sandsteinsformasjoner dypt under havbunnen. CCS på en fossil kilde reduserer utslipp. CCS på en biogen kilde (BECCS) gir karbonfjerning. Langskip, med Northern Lights som lager, er Norges statlige CCS-satsing.
Carbon Capture and Utilisation: fanget CO₂ brukes som råvare, for eksempel i drivhus, i næringsmiddelindustrien eller til å lage syntetisk drivstoff. CO₂-en erstatter da CO₂ som ellers måtte produseres fra fossile kilder, men den slippes til slutt ut igjen. CCU er derfor ikke karbonfjerning. Rakkestad er et CCU-anlegg.
Carbon Dioxide Removal: å ta CO₂ ut av atmosfæren og lagre den slik at den ikke kommer tilbake. Skogplanting er CDR med kort varighet; BECCS, DACCS og biokull er CDR med lang varighet. FNs klimapanel skriver at CDR er uunngåelig for å nå netto null, fordi noen utslipp ikke kan kuttes.
Beviset på at ett tonn CO₂ er fjernet fra atmosfæren og lagret permanent, verifisert av en uavhengig tredjepart og registrert med unikt serienummer i et offentlig register. Dette er produktet Carbon Centric selger. «Karbonkreditt» er bransjens samlebegrep for slike bevis, og «CORC» (CO₂ Removal Certificate) er navnet registeret Puro.earth bruker. Når vi skriver «kreditt», mener vi alltid et CDR-sertifikat.
Carbon Removals and Carbon Farming Regulation, EUs eget regelverk for å sertifisere karbonfjerning, vedtatt i 2024. Målet er én felles, offentlig standard i stedet for mange private. De første metodene for permanent fjerning, for DACCS, bio-CCS og biokull, trådte i kraft 7. mai 2026. Carbon Centric følger arbeidet tett fordi Kirkenær er nettopp et bio-CCS-prosjekt.
Direct Air Capture: maskiner som trekker CO₂ direkte ut av vanlig luft, der konsentrasjonen er rundt 0,04 %. Med permanent lagring kalles det DACCS. Det er karbonfjerning med svært god sporbarhet, men krever mye energi fordi CO₂-en er så tynt fordelt. Røykgass fra et bioenergianlegg inneholder rundt 10–15 % CO₂, og det er derfor BECCS er billigere per tonn.
EUs kvotesystem (Emissions Trading System) setter et tak på utslippene fra kraft, industri og luftfart i Europa. Innenfor taket må hvert selskap levere én klimakvote per tonn det slipper ut, og kvotene kjøpes og selges. En klimakvote er altså en tillatelse til å slippe ut, ikke et bevis på at noe er fjernet. EU har vedtatt å vurdere hvordan permanent karbonfjerning på sikt kan tas inn i systemet.
En avtale om å kjøpe sertifikater fra et anlegg som ennå ikke er bygget, med levering når CO₂-en faktisk er fanget og lagret. Kjøperen betaler nå eller forplikter seg til å betale senere; pengene brukes til å finansiere anlegget. Nesten all karbonfjerning i verden i dag selges slik. Det er ikke det samme som at fjerningen har skjedd.
Markedet der selskaper kjøper karbonkreditter fordi de vil, ikke fordi loven krever det. Det er her CDR-sertifikater omsettes i dag. Motstykket er kvotemarkedet (EU ETS), der kjøp er pålagt. Kvaliteten i det frivillige markedet varierer sterkt, og det er derfor tredjepartsverifisering og åpne registre er avgjørende.
Å pumpe CO₂ som tett væske ned i porøs bergart, oftest sandstein, én til tre kilometer under havbunnen, under et tett takbergarts-lag av skifer som holder den på plass. Samme mekanisme som har holdt olje og gass fanget i millioner av år. I Norge har det vært gjort på Sleipner siden 1996 og på Snøhvit siden 2008, og hos Northern Lights siden 2025.
Utslipp som ikke kan fjernes ved å bytte energikilde, fordi CO₂-en kommer fra selve prosessen. Sement er det klassiske eksempelet: når kalkstein brennes til klinker, frigjøres CO₂ fra steinen uansett hva ovnen fyres med. Avfallsforbrenning er et annet: restavfallet må brennes, og plasten i det gir fossilt CO₂. For disse er karbonfangst ofte det eneste realistiske tiltaket.
At en aktivitet fjerner mer CO₂ fra atmosfæren enn den slipper ut, alt inkludert. Et BECCS-anlegg er karbonnegativt fordi CO₂-en som lagres kom fra luften via biomassen, mens utslippene fra bygging, transport og drift er langt mindre. Regnskapet må dekke hele livsløpet for at påstanden skal holde.
Netto null betyr at utslippene som er igjen etter alle kutt, balanseres av like mye karbonfjerning. Begrepet «klimanøytral» har blitt misbrukt så ofte at EU fra 2026 begrenser bruken i markedsføring. Vi anbefaler kundene våre å beskrive nøyaktig hva som er kjøpt og levert, i stedet for å kalle seg nøytrale.
Kompensasjon er å betale for et klimatiltak et annet sted for å veie opp for eget utslipp. Tiltaket kan være et unngått utslipp (noen bygde solkraft i stedet for kull) eller en fjerning (CO₂ ble tatt ut av luften). Bare fjerning kan balansere et utslipp som faktisk har skjedd. Oxford-prinsippene, som du finner i kunnskapsbanken vår, anbefaler at kompensasjon gradvis flyttes over til permanent fjerning.
Langskip er den norske statens fullskala CCS-prosjekt: fangst hos Heidelberg Materials i Brevik og Hafslund Celsio i Oslo, og transport og lagring hos Northern Lights. Northern Lights, eid av Equinor, Shell og TotalEnergies, tar imot flytende CO₂ med skip til Øygarden og sender den i rør til lagring 2 600 meter under Nordsjøen. Første CO₂ ble lagret i august 2025. Det er også åpent for andre kunder, og er et av alternativene for Kirkenær.
At CO₂ reagerer kjemisk med mineraler i bergarten og blir til fast karbonat, altså stein. I basalt, som på Island, skjer det på få år (dokumentert av CarbFix). I sandstein under Nordsjøen er det en langsom bonus; der er det takbergarten, kapillærkreftene og oppløsningen i saltvann som gjør lagringen sikker.
Måling, rapportering og verifisering. Kjeden som gjør et tonn CO₂ til et dokumentert tonn: sensorer måler, dataene rapporteres i en plattform, og en uavhengig revisor kontrollerer dem mot en metodikk før et sertifikat kan utstedes.
Hvor lenge CO₂-en holder seg borte fra atmosfæren. Et tre kan brenne eller hogges; geologisk lagring regnes som permanent i geologisk tidsskala, og anerkjente metodikker krever dokumentert lagring i minst 1 000 år. Jo lengre varighet, jo mer er et sertifikat verdt, og jo strengere er kravene til overvåking.
En av verdens ledende standarder og registre for ingeniørbasert karbonfjerning, med egne metodikker for blant annet BECCS. Kirkenær har bestått Puro.earths forhåndsvurdering (Preliminary Assessment), som bekrefter at prosjektets design og overvåking er lagt opp etter metodikkens krav. Det er et steg på veien, ikke en ferdig sertifisering.
Utslippene som er igjen når en virksomhet har kuttet alt den realistisk kan. Det er disse karbonfjerning er ment for. Rekkefølgen kalles ofte tiltakshierarkiet: unngå, reduser, erstatt, og først til slutt fjern det som er igjen.
Standardinndelingen av en virksomhets utslipp (GHG-protokollen). Scope 1 er egne direkte utslipp, for eksempel fra firmabiler og egne kjeler. Scope 2 er utslipp fra strømmen og varmen dere kjøper. Scope 3 er alt annet i verdikjeden: reiser, innkjøp, bruk av produktene. De fleste som kjøper karbonfjerning i dag, gjør det for å dekke restutslipp i scope 1 og 2.
Tonn CO₂-ekvivalenter. Andre klimagasser, som metan, regnes om til hvor mye CO₂ som ville gitt samme oppvarming, slik at alt kan summeres i én enhet. Ett CDR-sertifikat tilsvarer ett tonn CO₂.