CO₂ fra forbrenning av biomasse stiger opp gjennom skorsteinen
Biomasseforbrenning
Biomasse, som trevirke og organisk avfall, brennes for å produsere energi. Forbrenningen frigjør CO₂ i røykgassen. Fordi biomassen er biologisk, er dette CO₂ som nylig var i atmosfæren.
Røykgass strømmer inn nedenfra, renset gass slippes ut toppen
Absorpsjon
Røykgassen ledes inn i absorpsjonskolonnen, der den møter en aminbasert solvent. Solventen binder seg kjemisk til CO₂-molekylene. Resten av røykgassen slippes ut.
Reboileren varmer solventen, CO₂ stiger opp og ut
Regenerering
Den CO₂-rike solventen pumpes til strippingskolonnen og varmes opp. Varmen bryter bindingen og CO₂-gassen frigjøres i nesten ren form. Solventen gjenvinnes og sendes tilbake.
Tre kompresjonstrunn øker trykket trinnvis til over 100 bar
Komprimering
Den rene CO₂-gassen komprimeres gjennom flere trinn til superkritisk tilstand, som inntreffer allerede ved rundt 74 bar, og videre til over 100 bar for å tåle trykkfallet gjennom hele transporten i rørledning. I denne tilstanden oppfører CO₂ seg som en væske og er klar for injeksjon i geologiske formasjoner.
CO₂ injiseres under havbunnen og mineraliseres over tid
Geologisk lagring
Den komprimerte CO₂ injiseres permanent i porete bergarter dypt under havbunnen. Over tid mineraliseres CO₂ og blir til stein. Dette er permanent, verifiserbar lagring i tusenvis av år.
Hva skjer med CO₂-en under havbunnen?
Mange har spørsmål om lagringen av CO₂, og om det er trygt. Her er svaret, bygget på det Northern Lights og Equinor selv har dokumentert.
Equinor har lagret CO₂ fra gassproduksjonen på Sleipner-feltet i Utsira-formasjonen under Nordsjøen siden 1996, og på Snøhvit siden 2008. Lagrene er fulgt med seismiske undersøkelser hele veien. Northern Lights, lagringsdelen av det statlige Langskip-prosjektet, tok imot sin første CO₂ i august 2025.
CO₂-en pumpes ned som en tett væske i porøs sandstein én til tre kilometer under havbunnen. Hos Northern Lights er dybden 2 600 meter. Sandsteinen er full av små porer som i dag er fylt med saltvann, og det er i disse porene CO₂-en legger seg.
Over sandsteinen ligger et tykt lag med tett skifer, en takbergart, som CO₂-en ikke kan trenge gjennom. Det er nøyaktig den samme mekanismen som har holdt olje og gass fanget i berggrunnen i millioner av år. Før et lager tas i bruk, må operatøren dokumentere at takbergarten er tett, blant annet ved å bore en undersøkelsesbrønn.
Lagringen blir sikrere for hvert år. CO₂-en fanges i porene av kapillærkrefter, den løses opp i saltvannet og blir tyngre enn vannet rundt, slik at den synker i stedet for å stige, og en del reagerer med mineraler i steinen og blir til fast karbonat. I basalt, som på Island, går den siste prosessen på få år. I sandstein tar den lengre tid, men der er det takbergarten som gjør jobben.
Operatøren måler trykk og temperatur i brønnene kontinuerlig og gjentar seismiske undersøkelser for å se at CO₂-en beveger seg slik modellene sier. Lagring under havbunnen krever tillatelse fra norske myndigheter, og operatøren har ansvar for lageret i tiår etter at injeksjonen er avsluttet.
Anerkjente metodikker for karbonfjerning krever dokumentert lagring i minst 1 000 år før et tonn kan telle som fjernet. Et CDR-sertifikat utstedes først når CO₂-en er injisert og lagringen er bekreftet, ikke når den forlater fangstanlegget.
Lagringssted for Kirkenær er ikke endelig valgt. Northern Lights er ett av alternativene. Fakta om Sleipner, Snøhvit og Northern Lights er hentet fra operatørenes egne publiseringer, oppdatert september 2026. Kan den lekke ut? Les svaret →
Se Raymond og Kenneth forklare hvordan karbonfangst fungerer hos Carbon Centric
En gjennomgang av karbonfangstprosessen ved anlegget i Rakkestad, som i dag leverer CO₂ til industriell bruk (CCU). Permanent lagring er designet inn i våre kommende BECCS-prosjekter, med Kirkenær først ut.
Hvordan blir ett tonn CO₂ til ett CDR-sertifikat?
Et CDR-sertifikat er beviset på at ett tonn CO₂ er fjernet fra atmosfæren og lagret permanent. I bransjen kalles det ofte en karbonkreditt. Slik blir det til:
Over 450 sensorer logger CO₂-fangsten i sanntid og rapporterer til vår MRV-plattform. Dokumentasjonen følger CO₂-en videre til lageret.
En tredjepart, akkreditert etter en anerkjent metodikk, verifiserer hvert tonn og at det faktisk er lagret. Ingen sertifikater utstedes uten godkjenning.
Etter verifisering utstedes et CDR-sertifikat med unikt serienummer i et offentlig register. Kjøpere som har forhåndskjøpt, får sertifikatet sitt da.