Datasenterkonsesjon kan dempe kraftprisene og gjøre kapitalen dyrere
Regjeringens varslede konsesjonsordning for datasentre kan dempe veksten i kraftprisene. Men en norsk særordning kan gjøre det vanskeligere å hente kapital til kraft og karbonfangst.
Av Torhild Rossum, Legal Counsel, og Kenneth Juul, kommersiell direktør og medgründer, Carbon Centric
Regjeringen varslet 9. november at den vil utrede, og tar sikte på å innføre, en ny konsesjonsordning for etablering og drift av datasentre. Statnett kunngjorde samme dag en midlertidig stans i nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre. Stansen forventes opphevet senest 1. august 2027.
Regjeringen vil prioritere datasentre som bidrar til samfunnsnyttig bruk, og vil også utrede modeller for statlig eierskap i særskilt samfunnsnyttige prosjekter. Samtidig vil regjeringen gå i dialog med datasenternæringen om hvordan den selv, på kommersielt grunnlag, kan bidra til å bygge ut kraftproduksjonen som trengs. Havvind og gasskraft med karbonfangst og lagring (CCS) nevnes som eksempler.
Carbon Centric driver i dag fangst av CO₂ på et avfallsanlegg i Rakkestad, der CO₂-en går til utnyttelse (CCU), og planlegger flere fangstprosjekter (CCS). Det som nå er varslet, påvirker også karbonfangstindustrien. Vi har egeninteresse i saken: Vi trenger kraft til forutsigbare priser, og vi vil ha nytte av mer infrastruktur for CO₂.
Vårt syn er at målet er riktig, men virkemiddelet risikabelt. Kraften bør prioriteres, men gjennom felles, forutsigbare rammer i Norden og EU, ikke gjennom en norsk særordning. Her er to oppsider og to nedsider slik vi ser det.
Den første oppsiden: krafttilgang
Karbonfangst og andre tiltak for grønn omstilling krever mye kraft, og våre prosjekter må stå i tilknytningskøen som alle andre. Det er bygget lite ny kraftproduksjon i Norge de siste årene, og både spotprisene og prisene på lange kontrakter har steget markant. Tilbudene vi selv får fra vår kraftleverandør, viser at en fastprisavtale for næringslivet i dag koster om lag 50 prosent mer enn for to år siden.
NVE har pekt på at fortsatt vekst i datasentre kan gi en svakere kraftbalanse og dyrere strøm. En konsesjonsordning kan, avhengig av hvor strenge vilkårene blir, dempe veksten i forventet forbruk og dermed også prisveksten. Det er positivt for oss og alle andre som trenger kraft.
Den andre oppsiden: delt infrastruktur for håndtering av CO₂
Signalet om å åpne for gasskraft med CCS, som energiministeren også nevnte som en mulighet utenfor nettet (off-grid), kan utløse utbygging av infrastruktur for transport og lagring av CO₂, som også andre bedrifter kan koble seg på. Mange industrianlegg i Norge har små utslipp og ligger spredt, og kostnadsdeling på CO₂-infrastruktur kan derfor bli det som utløser flere CCS-prosjekter. Vårt poeng er infrastrukturen, ikke gasskraften i seg selv.
Den første nedsiden: usikker fremdrift for større kraftkrevende prosjekter
Innføring av en konsesjonsordning kommer til å ta tid: Regjeringen tar sikte på å legge frem hovedprinsippene høsten 2027. I mellomtiden har Statnett stanset nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre, forventet frem til senest 1. august 2027. Statnett opplyser at stansen i praksis bare berører datasentre, men at ledig kapasitet ikke vil bli tildelt andre kunder dersom det går utover datasentre som står foran i køen. Prosjekter som står bak et datasenter i køen, kan dermed bli stående på vent, og det kan bremse den grønne omstillingen.
Den andre nedsiden: mangel på forutsigbarhet
I Norge liker vi å omtale oss som et stabilt og forutsigbart land å investere i. Likevel endres rammebetingelsene for kraftkrevende virksomhet ofte og raskt. Denne gangen kom en stans i nettreservasjoner og varselet om en ny konsesjonsordning på én og samme dag. Hver endring kan ha fornuftige hensikter, men vår erfaring er at summen gjør at investorer og kjøpere opplever det norske markedet som utsatt for politisk risiko. Det gjør det vanskeligere å tiltrekke seg kapitalen vi trenger.
Konsesjoner er riktignok et velkjent styringsverktøy i norsk forvaltning, blant annet for vannkraft, petroleumsvirksomhet, fiskeri, bergverk og fast eiendom. Men kapital til datasentre og kraftkrevende industri er ikke stedbundet på samme måte som et vannfall eller et oljefelt, og kan gå til andre land. Ifølge statsrådene er Norge det første landet i Europa som vurderer en tilsvarende ordning for datasentre, og digitaliseringsministeren har selv erkjent at den reiser vanskelige EØS-rettslige spørsmål.
Veien videre
Målet er riktig: Kraft er en knapp ressurs og bør gå dit den gir størst nytte. Vi oppfordrer likevel norske myndigheter til ikke å innføre nasjonale særordninger, men å jobbe for felles, forutsigbare rammer sammen med Norden og EU. Forutsigbarhet er det som får investeringer i kraft og karbonfangst til Norge.